Hvorfor er hai livsviktig for kloden?

  • Plukke vekk svake (syk og døende) individer av andre marine arter, noe som gjør at bestandene holder seg både sterkere og friskere.

  • Der det finnes mye hai, finnes der også mye fisk. Over 1 milliard mennesker er avhengig av sjømat for å få i seg nødvendig protein, og mange av dem bor i underutviklet land eller øysamfunn.

  • Haiene er som byggeklosser. De spiser fra toppen av havets sårbare og sammenflettete næringskjede. Når haien er fjernet fra dette så kollapser alt. 

De sørger for at havets beste beiteplasser ikke blir forspist. 

  • Den intimiderende tilstedeværelsen av tigerhai kan forårsake viktig romlig distribusjon til andre arter i området. I Australia for eksempel, vil dugonger og havskilpadder velge å heller spise over et større område til haiene, enn å bruke all sin tid å beite på samme plass der det beste sjøgresset finnes. 

De hjelper også korallrevene!

  • Hai bistår korallrevene ved å holde fiskebestandene balansert. I retur blir ikke plantespisende fisk utslettet av de småfiskene. 

Men hvordan påvirker dette oss?

Kanskje på flere måter enn du tror!

La oss se på noen eksempler lave haibestander har hatt på visse habitat rundt verden.

 

På østkysten av USA har haier blitt utslettet såpass (50-70% nedgang gjennom de siste 15 år for alle arter, unntatt makrellhaien) at de har blitt stemplet som «funksjonelt eliminert», ute av stand til å utføre sin naturlige rolle i økosystemet.

Bestanden i deres naturlige byttedyr, skater/rokker, har økt betraktelig. 

Økning i bestanden av rokker har ført til en stor nedgang av lokale kamskjell, muslinger og østers. Såpass at flere langvarige fiskerier har gått konkurs.

Men kamskjell, muslinger og østers (også kjent som bivalver) utfører også sin egen viktige og naturlige rolle i økosystemet. De spiser fytoplankton, forbedrer vannkvaliteten og fungerer som et naturlig filtreringssystem. I deres fravær kan områder med vann ha så lave nivåer oksygen at de blir til døde soner. 

Uansett hvor i verden vi bor, kommer halvparten av oksygenet fra havet, og med tanke på at vi er i prosessen av å eliminere våre andre primære kilder til oksygen (skog og trær) veldig raskt, bør vi være ganske bekymret for effekten av et hav uten hai.

Vi har ingen Planet B.

De vanligste haiartene I Norge er; Pigghå (Squalus acanthias), Håbrann (Lamna nasus) og Rødhai (Scyliorhinus canicula). Vi har også den den nest største fisk etter hvalhaien; Brugde (Cetorhinus maximus), og Håkjerring (Somniosus microcephalus) som trives best i dypere hav langs kysten.

Håkjerring trives best i dybder på opptil 1000 meter og de varierer alt ifra 3-7 meter i størrelse, og holder seg stort sett innen arktiske områder. Håkjerringen kan bli opptil 200 år gammel. 

Som verdens nest største fisk, kan brugden bli opptil 13,7 meter lang. Den spiser ved å gape opp og siler ut plankton gjennom gjellegitteret, derfor heter den type hai «filterspiser». Brugda er utrydningstruet, og er i dag fredet i de fleste farvann. Men selv om den er fredet blir den med jevne mellomrom tatt som bifangst, eller ulovlig fiske. 

Pigghåen er den mest vanlige hai langs norske kysten, og blir mellom 90-120cm lang. På grunn av den lange tiden det tar pigghåen å bli kjønnsmoden (mellom 12-15 år), er den utsatt for utryddelse. 

Håbrannen ligner på en liten hvithai og blir opptil 3,7 meter lang, og er ganske ufarlig for mennesker med null registrerte angrep i Norge. Håbrannbestanden har senket drastisk på grunn av overfisking, noe som har gjort den fredet i Norge siden 2010, men i senere tid har fiskerne utrykket et ønske om å få fiske den igjen.  

Rødhaien er en annen vanlig art langs den norske kyst og kan bli opptil 1 meter lang og holder til dybder mellom 10-400 meter. De lever av bløtdyr og virvelløse dyr, krepsdyr og annet småfisk. 

  • White Instagram Icon
  • White Twitter Icon
  • White Facebook Icon
  • White YouTube Icon
  • White Tumblr Icon