Hvorfor er hai livsviktig for kloden?

De sørger for at havets beste beiteplasser ikke blir forspist. 

De hjelper også korallrevene!

Men hvordan påvirker dette oss?

Kanskje på flere måter enn du tror!

Uansett hvor i verden vi bor, kommer halvparten av oksygenet fra havet, og med tanke på at vi er i prosessen av å eliminere våre andre primære kilder til oksygen (skog og trær) veldig raskt, bør vi være ganske bekymret for effekten av et hav uten hai.

Vi har ingen Planet B.

De vanligste haiartene I Norge er; Pigghå (Squalus acanthias), Håbrann (Lamna nasus) og Rødhai (Scyliorhinus canicula). Vi har også den den nest største fisk etter hvalhaien; Brugde (Cetorhinus maximus), og Håkjerring (Somniosus microcephalus) som trives best i dypere hav langs kysten.

Håkjerring trives best i dybder på opptil 1000 meter og de varierer alt ifra 3-7 meter i størrelse, og holder seg stort sett innen arktiske områder. Håkjerringen kan bli opptil 200 år gammel. 

Som verdens nest største fisk, kan brugden bli opptil 13,7 meter lang. Den spiser ved å gape opp og siler ut plankton gjennom gjellegitteret, derfor heter den type hai «filterspiser». Brugda er utrydningstruet, og er i dag fredet i de fleste farvann. Men selv om den er fredet blir den med jevne mellomrom tatt som bifangst, eller ulovlig fiske. 

Pigghåen er den mest vanlige hai langs norske kysten, og blir mellom 90-120cm lang. På grunn av den lange tiden det tar pigghåen å bli kjønnsmoden (mellom 12-15 år), er den utsatt for utryddelse. 

Håbrannen ligner på en liten hvithai og blir opptil 3,7 meter lang, og er ganske ufarlig for mennesker med null registrerte angrep i Norge. Håbrannbestanden har senket drastisk på grunn av overfisking, noe som har gjort den fredet i Norge siden 2010, men i senere tid har fiskerne utrykket et ønske om å få fiske den igjen.  

Rødhaien er en annen vanlig art langs den norske kyst og kan bli opptil 1 meter lang og holder til dybder mellom 10-400 meter. De lever av bløtdyr og virvelløse dyr, krepsdyr og annet småfisk.